
Jeg har mange minner, men jeg skal skrive om et minne som jeg husker veldig godt.
Jeg er oppvokst i ei lita bygd i Suphanburi i Thailand.Der bodde jeg sammen med far,mor,fire brødre og ei søster i et lite hus. Foreldrene mine var bønder, så vi barna måtte hjelpe til med gårdsarbeid. Mora mi hadde mye å gjøre. Hun laget mat til hele familien. Dessuten passet hun på barna og hjalp til med gårdsarbeid. Faren min måtte jobbe hver dag fra tidlig til seint.Han hadde aldri ferie fordi han måtte forsørge familien.
Da jeg var elleve år, mistet jeg faren min. Det var en veldig tung tid for oss alle. Barna hadde ikke mye fritid fordi vi måtte hjelpe mor så godt vi kunne.
Da jeg var elleve år, mistet jeg faren min. Det var en veldig tung tid for oss alle. Barna hadde ikke mye fritid fordi vi måtte hjelpe mor så godt vi kunne.
Jeg var ferdig med grunnskolen da jeg var tretten år. Mora mi hadde ikke råd til å betale for skolegangen min, så jeg måtte reise til hovedstaden,Bangkok for å finne arbeid. Det var første gang jeg var borte fra hjemmet. Jeg reiste sammen med ni jenter fra samme skolen,Songphinong Vittaya skole. Alle skulle jobbe på samme fabrikken. Siden det var sommeferie, kunne vi jobbe i to måneder.
Jeg og en venninne var et år yngre enn de andre. Vi bodde alle sammen på ett rom. Det var ganske trangt for oss, men likevel hadde vi det bra. Vi klanglet ikke så mye.
Vi måtte stå opp tidlig for å lage frokost. Arbeidstiden var fra åtte til fem med en time lunsj. Firmaet laget hermetikkmat for eksport til mange land. Jeg måtte stå hele dagen å vaske og putte frukt og grønnsaker inn boksene.None dager var det svært kjedelig fordi det var en rutinejobb. Men likevel var det morsomt å snakke med de andre. Jeg ble kjent med mange nye mennesker. None av dem ble gode venner, og de inviterte meg hjem til seg. Familiene deres hadde egne gårder med masse frukttrær.Det var ekstra spennende for meg å se frukttrær og spise masse frukt. Noen av de trærne hadde jeg aldri sett før,så jeg var veldig fornøyd. De var veldig snille med meg, og de visste meg rundt i området. På gården fikk jeg lov til å spise frukt så mye jeg ville. Det var ekstra deilig å spise frukt som jeg hadde plukket selv. Og det var gratis også:-) Dessuten kunne jeg ta med meg frukt hjem.
På den tiden gledet jeg meg til helgene fordi jeg kunne besøke mine nye venner.
Jeg jobbet på fabrikken i nesten to måneder. Til slutt fikk jeg nok penger til skolegangen min. Det var jeg kjempeglad for.
Da jeg kom hjem, fortsatte jeg å ha kontakt med vennene fra fabrikken.
Sommeren etter jobbet jeg på samme fabrikk, men denne gangen som personlig assistent for en australsk kvinne.Det var en veldig fin jobb, og jeg trivdes veldig godt.
Det var en god erfaring å ta med seg videre i livet:-)