Gullfisken

Fortelling:Fortell eventyret om fiskeren og gullfisken ved hjelp av disse bildene.

Det var en gang en fattig fisker som bodde sammen med kona si i et lite hus som ligger ved sjøen. Huset er ganske lite,men det passer bra for de to.
En dag dro mannen ut med båten for å fiske. Han var veldig glad i å fiske. Han fisket og fisket,men han fikk ingen.Til slutt fanget han en gullfisk. Da fisken ble kommet opp på båten,begynte den å snakke med ham.
” Kjære deg,vær så snill å la meg få leve! Hvis du ikke dreper meg,vil jeg hjelpe deg med en ting.”
”Hva skal du hjelpe meg med da ? ”
”Jeg skal oppfylle det første ønsket ditt ”
Mannen tenkte og tenkte,men han kunne ikke finne ut hva han ville helst ha.
Da han kom hjem, fortalte han kona si at han hadde fanget en gullfisk.
” I morges fanget jeg en gullfisk, men jeg slapp den ut igjen. ”
Da hun hørte,ble hun veldig sint.
” Er du så dum ? ”
” Kjære deg,vær så snill å høre på meg. Den snille fisken hadde lovet å oppfylle det første ønsket mitt.”
” Hva ønsket du deg ? ”
”Jeg ønsket meg ingen ting” Da ble kona sint igjen.
Hun ba ham om å si til fisken at hun ville ha nye,fine klær.Da han kom hjem om kvelden, så han kona si med de nye fine klærne som hun hadde ønsket seg. Men kona var ikke helt fornøyd det hun hadde fått. Hun ville ha et stort,fint hus også.
Neste dag gikk mannen ut til sjøen. Han ropte til fisken.
” Kjære minn snille venn,kona mi ønsker seg et stort,fint hus. Kan du oppfylle det ønske? ”
Da han kom hjem,var det gamle huset borte. Det sto et fint, nytt hus i stedet for det gamle. Men likevel var kona hans ikke fornøyd.Hun ville ønsker seg mer.Hun tenkte og tenkte.Til slutt sa hun at hun ønsket seg et fint,stort slott. Dessuten ville hun være dronning,og gullfisken skulle være tjeneren hennes.
Neste dag måtte mannen gå ut for å møte den snille fisken igjen. Han fortalte fisken om alt det som kona hans ønsket seg.
Da han kom hjem om kvelden, fant han ikke det store fine slottet. Men han fant bare den gamle kona og det gamle huset sitt.

*** Snipp snapp snute, så var eventyret ute ***

” En fugl i handa er bedre enn ti på taket ”

Barndomsminne(A childhood Memory by Tom Yum Koong)

Jeg har mange minner, men jeg skal skrive om et minne som jeg husker veldig godt.

Jeg er oppvokst i ei lita bygd i Suphanburi i Thailand.Der bodde jeg sammen med far,mor,fire brødre og ei søster i et lite hus. Foreldrene mine var bønder, så vi barna måtte hjelpe til med gårdsarbeid. Mora mi hadde mye å gjøre. Hun laget mat til hele familien. Dessuten passet hun på barna og hjalp til med gårdsarbeid. Faren min måtte jobbe hver dag fra tidlig til seint.Han hadde aldri ferie fordi han måtte forsørge familien.
Da jeg var elleve år, mistet jeg faren min. Det var en veldig tung tid for oss alle. Barna hadde ikke mye fritid fordi vi måtte hjelpe mor så godt vi kunne.

Jeg var ferdig med grunnskolen da jeg var tretten år. Mora mi hadde ikke råd til å betale for skolegangen min, så jeg måtte reise til hovedstaden,Bangkok for å finne arbeid. Det var første gang jeg var borte fra hjemmet. Jeg reiste sammen med ni jenter fra samme skolen,Songphinong Vittaya skole. Alle skulle jobbe på samme fabrikken. Siden det var sommeferie, kunne vi jobbe i to måneder.

Jeg og en venninne var et år yngre enn de andre. Vi bodde alle sammen på ett rom. Det var ganske trangt for oss, men likevel hadde vi det bra. Vi klanglet ikke så mye.

Vi måtte stå opp tidlig for å lage frokost. Arbeidstiden var fra åtte til fem med en time lunsj. Firmaet laget hermetikkmat for eksport til mange land. Jeg måtte stå hele dagen å vaske og putte frukt og grønnsaker inn boksene.None dager var det svært kjedelig fordi det var en rutinejobb. Men likevel var det morsomt å snakke med de andre. Jeg ble kjent med mange nye mennesker. None av dem ble gode venner, og de inviterte meg hjem til seg. Familiene deres hadde egne gårder med masse frukttrær.Det var ekstra spennende for meg å se frukttrær og spise masse frukt. Noen av de trærne hadde jeg aldri sett før,så jeg var veldig fornøyd. De var veldig snille med meg, og de visste meg rundt i området. På gården fikk jeg lov til å spise frukt så mye jeg ville. Det var ekstra deilig å spise frukt som jeg hadde plukket selv. Og det var gratis også:-) Dessuten kunne jeg ta med meg frukt hjem.

På den tiden gledet jeg meg til helgene fordi jeg kunne besøke mine nye venner.

Jeg jobbet på fabrikken i nesten to måneder. Til slutt fikk jeg nok penger til skolegangen min. Det var jeg kjempeglad for.

Da jeg kom hjem, fortsatte jeg å ha kontakt med vennene fra fabrikken.

Sommeren etter jobbet jeg på samme fabrikk, men denne gangen som personlig assistent for en australsk kvinne.Det var en veldig fin jobb, og jeg trivdes veldig godt.

Det var en god erfaring å ta med seg videre i livet:-)

Å være gammel...

Jeg skal fortelle litt om livet til Einar.Han er nordmann, og nå er han 80 år gammel. Kona hans heter Helga, og hun døde for ni år siden. Derfor er Einar enkemann. Han savner kona si veldig.
Einar vokste opp i ei lita bygd. Der var det ikke lett å få jobb.Derfor flyttet han til Oslo.Der jobbet han i et firma som laget øl og mineralvann.Der møtte han Helga, for hun jobbet i kantina.Etter at de hadde giftet seg,flyttet de til Lambertseter fordi det ikke er lett å kjøpe leilighet i byen. Det er stor mangel på bosteder. Etter at kona hans ble gravid, sluttet hun i jobben.
Det var vanlig i den tiden.Man giftet seg, fikk barn ,og det var kvinnens oppgave å passe på barn og skape et godt hjem. Han var glad for at kona hans var hjemme. Og de fikk to barn,ei jente,Turid, og en gutt,Jan. Han er glad i barna hans fordi de er høflige og setter pris på det de har fått. Kona hans var flink med ungene.
Turid er skilt.Nå bor hun i Oslo sammen med sønnen sin,Jakob og samboeren sin,Knut.Men Jan flyttet til Stanvanger.
Einar er glad i og stolt av barnebarnet sitt fordi han er en hjelpsom gutt.Og de har kontakt med hverandre.
Nå bor Einar i sin egen leilighet på Lambertseter.Han gleder seg til å møte barnebarnet sitt på onsdag.Jakob skal lære ham alt om mobiltelefoner og tekstmeldinger.Det blir en ny erfaring!
De gamle i Norge liker å bo alene i sitt eget hjem. Det fleste bor i sin egen leilighet eller i sitt eget hus,men bare noen som bor på alders-og sykehjem.Det er vanlig i Norge at de gamle liker å bo hjemme.Jeg tror at de liker å ha et privatsliv. De gamle bruker mye tid med vennene sine.De kan leve sitt eget liv fordi de får pensjon.Dette er velidg forskjellig fra hjemlandet mitt,Thailand.De gamle foretrekker å bo sammen med barna sine.De synes at det er bedre å bo sammen med barna fordi barna deres kan hjelpe dem når de blir veldig gamle.Det er ikke lett for de gamle å bo alene fordi de ikke får pensjon.De har ikke råd til å kjøpe mat og betale når de blir syke osv.
I Thaialnd er det vanlig at barna skal ta seg av foreldrene sine når de blir gamle.Foreldrene foretrekker å bo sammen med datteras familie fordi de synes at det er lettere å bo sammen med dem.Dattera er flink til å passe på foreldrene.
Barna liker å bo sammen med foreldrene sine, for de kan hjelpe dem med å passe på barn. I hjemlandet mitt er det ikke mange barnehager fordi de gamle hjelper til med å ta seg av barnebarna.
De gamle som ikke har barn elle ikke ha noen som skal passe på dem,kan bo i alders-og sykehjem.Men de fleste liker ikke å bo der fordi de føler seg ensomme.
By Tom Yum Koong,20.09,06 på Smedstua skole.